Det viktigste rådet: ring kommunen først

Det er ulike regler i ulike kommuner. Så for å være sikker på at du bygger din badstue innenfor gjeldende regler i kommunen du bor i, kan det være smart å starte med en telefon til plan- og bygningsetaten. Der får du avklart om nettopp ditt prosjekt krever søknad, og det er den billigste forsikringen du kan skaffe deg. Bygger du uten nødvendig tillatelse, kan du i verste fall få pålegg om å rette eller rive, med et gebyr på toppen.

Du kan også bruke veiviseren hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Og ikke la det som følger under skremme deg fra hele idéen. For de fleste er svaret enklere enn det ser ut, og mye avklares i den ene samtalen. Detaljene nedenfor er der for at du skal vite hva du bør spørre om – ikke for å gjøre badstue til et byråkratisk mareritt.

Skal badstuen stå inne eller ute?

Det er her det første skillet går.

Innendørs badstue som du bygger inn i et rom du allerede har, er som regel ikke noe du må søke kommunen om i seg selv – litt som når du pusser opp et bad. Men du må fortsatt følge de tekniske kravene til fukt, ventilasjon og brann, og elektrisk arbeid skal gjøres av godkjent elektriker. Og gjør du om et rom som i dag ikke er ment for opphold – for eksempel en bod – til badstue, kan det regnes som en bruksendring du må søke om.

Her spiller det også en stor rolle hva slags bolig du har. Eier du en enebolig, står du i hovedsak fritt til å gjøre det du vil inne i din egen bolig. Bor du i en leilighet i et sameie eller borettslag, er det gjerne et ledd til: en badstue berører ofte ventilasjon, fukt, brannskiller og strømkapasitet – ting som henger sammen med resten av bygget – og da trenger du som regel også styrets godkjenning før du setter i gang. Store inngrep kan i noen tilfeller kreve vedtak på årsmøtet. Sjekk vedtektene og ta kontakt med styret tidlig, så slipper du å rive ut noe du akkurat har bygget.

Frittstående badstue ute er mer sammensatt. Her avhenger svaret av størrelse, høyde, hvor nær nabogrensen den står – og et par ting som fort tipper den over i søknadspliktig.

Det som kan gjøre en utebadstue søknadspliktig

Et lite frittstående bygg på en allerede bebygd tomt kan i mange tilfeller settes opp uten søknad, så lenge det er lite nok, lavt nok og står langt nok fra nabogrensen. Men noen ting endrer bildet:

• Pipe eller skorstein. Skal badstuen ha vedovn, blir den normalt søknadspliktig.
• Vann og avløp. Legger du inn rør, kreves det som regel søknad.
• Nær sjøen. Skal badstuen stå i strandsonen, det vil si det såkalte 100-metersbeltet, er reglene strenge, og du trenger ofte dispensasjon.
• Hvor mye tomta tåler. En badstue teller med i hvor mye du har lov til å bygge på tomta – utnyttelsesgraden. Er tomta allerede godt utbygd, kan det sette en stopper, uansett hvor liten badstuen er.
• Størrelse og plassering. Over en viss størrelse, eller for nær grensen, må det søkes.

Grensene for størrelse og avstand varierer, de endrer seg over tid, og badstuer tolkes ulikt fra kommune til kommune. Det er nettopp derfor den telefonen tidlig lønner seg.

Vedfyrt badstue – et eget kapittel

Velger du vedfyrt fremfor elektrisk, får du et fyringsanlegg – og da kommer brann- og pipereglene inn i tillegg til alt det andre.

Selve ovnen er den enkle delen: å installere et nytt ildsted er ikke søknadspliktig, men du har meldeplikt til feiervesenet. Når ovnen er montert, må det lokale brann- og feiervesenet få beskjed, så anlegget registreres og kommer med i feieplanen. Det stilles ingen formelle krav til hvem som monterer, men monteringsanvisningen skal følges – og er jobben ikke gjort av en fagperson, skal feieren kontrollere den før ovnen tas i bruk. De fleste anbefaler likevel en kvalifisert montør, ikke minst fordi feil montering kan gå ut over forsikringen hvis uhellet først er ute.

Pipa er en annen sak. Skal du sette opp en helt ny skorstein – eller rehabilitere en gammel – er det søknadspliktig, og arbeidet er ansvarsbelagt, så her må du ha fagfolk inn. Har du allerede en pipe som passer til ovnen, slipper du søknaden og nøyer deg med meldingen. En frittstående vedfyrt badstue trenger gjerne ny pipe, og blir derfor normalt søknadspliktig med ansvar.

Til slutt kommer det praktiske rundt brannsikkerhet: avstand til brennbare materialer, brannmur og eventuell gulvplate, og at røykrøret legges slik at feieren kommer til. Står badstuen for seg selv ute, må den også ha nok avstand til naboens bygninger. Følg alltid avstandene i ovnens manual – og når anlegget først er på plass, er det underlagt lovpålagt feiing og tilsyn som ethvert annet fyringsanlegg.

Vil du ha helheten rundt plassering, ovn, materialer og ventilasjon, finner du den i den komplette guiden til badstue.