Hvilken type badstu passer for deg?
Før du begynner å planlegge rom og ovn, må du bestemme deg for hvilken type badstu du ønsker. De tre vanligste typene har svært ulike krav til temperatur, fuktighet, materialer og utstyr.
Dette må du ha kontroll på før du begynner å bygge din badstu.
- romstørrelse
- materialvalg
- plassering av ovn
- ventilasjon
- benkehøyder
- elektriske krav
Dette er avgjørende for at badstuen skal fungere optimalt. Mange gjør feilen med å bygge rommet først og velge ovn etterpå — det gir ofte feil dimensjonering og dårlig varme.
|
Type badstu
|
Tradisjonell badstu
|
Soft sauna
|
Steamrom
|
|
Temperatur
|
75–90 °C
|
45–65 °C
|
40–45 °C
|
|
Luftfuktighet
|
5–15 % RH
|
30–65 % RH
|
100 % RH
|
|
Passende ovn
|
Tradisjonell badstuovn. F.eks: Sense Sport, Sense Pure, Sense Elite, Sense Commercial eller Sense Combi.
Valg av effekt avhenger av badstuens størrelse og materialer.
|
Sense Combi eller Tradisjonelle badstuovner + steamgenerator (Eks. Sense Commercial (med reléboks) + steamgenerator Commercial
Valg av effekt avhenger av badstuens størrelse og materialer.
|
Dampgenerator Steam Home eller Steam Commercial. Effekt kommer an på volum og materialer brukt i rommet.
|
|
Anbefalte materialer
|
Tre og glass.
Stein og fliser kan brukes på veggflater i begrenset omfang, med tilpassede materialer bak. Benker og kontaktflater skal være av tre.
|
Tre og glass.
Stein og fliser kan brukes på veggflater i begrenset omfang, med tilpassede materialer bak. Benker og kontaktflater skal være av tre.
|
Fliser, plast eller glass. Alle gulv-, vegg- og takflater må være tette, med sluk i gulvet. Materialene må tåle høy fuktbelastning, da dampbad er våtrom.
|
Merk: Vegger med stein, glass eller fliser krever høyere effekt for oppvarming av badstuen. For hver m² tungt materiale legges minimum 1 m³ til romvolumet. Soft sauna kombinerer badstueenhet og dampgenerator med et felles Elite-kontrollpanel for styring av temperatur og luftfuktighet.
Slik planlegger du badstuen steg for steg
Plassering av badstuen
Tenk nøye gjennom hvor i huset badstuen skal plasseres. Plasseres den i et hjørne mot to yttervegger, gir det ekstra isolasjon og kan spare opptil 500 kWh per år – i tillegg slipper du utvendig kledning på to vegger. Husk at all varmeenergi badstuen produserer, til syvende og sist bidrar til å varme huset, noe som gir husets egne varmeelementer en hvile.
Takhøyde
Takhøyden i badstuen bør ligge mellom 190 og 220 cm, i tråd med produsentens anbefalinger. Høyere enn 220 cm er mulig, men gjør det vanskeligere å heve temperaturen på de nedre benkene – noe som svekker badstuopplevelsen. Ønsker du mer enn to benkenivåer, kan høyere takhøyde være aktuelt.
Dør og ovnens plassering
Ovnen og døren skal alltid være på samme vegg. Dette er avgjørende for at luftsirkulasjonen skal fungere optimalt. Kun som nødløsning kan ovnen plasseres på sideveggen – men da rett ved siden av døren. Plassering av benker og ryggstø bestemmes etter at ovn, dør og ventilasjon er avklart.
Glasspartier
Glass gir varmetap. For hvert kvadratmeter glass eller uisolert materiale skal du legge til 1 m³ i rommets beregningsvolum. Pass også på at glasspartier er tette og ikke har luftspalter som ødelegger badstuklimaet.
Belysning
Det finnes ulike typer badstubelysning med ulike plasseringskrav. Noen ovnsmodeller (som Elite og Pure) kan styre lyset direkte fra styrepanelet – praktisk og brukervennlig.
Hvordan velge riktig badstuovn?
Riktig dimensjonert badstuovn er alfa og omega. En ovn som er for liten jobber på maks effekt kontinuerlig, oppnår ikke ønsket temperatur og får kortere levetid. En ovn som er for stor er unødvendig kostbar og lite effektiv. Husk:
- varme stiger
- høyere tak = større volum
- tunge materialer krever mer effekt
- glass, flis, betong og tømmer må regnes som ekstra kubikk
En korrekt dimensjonert ovn er helt avgjørende for å oppnå 80–100 °C.
Slik beregner du effektbehovet
Ovnens effekt må beregnes etter kubikk (m³), ikke kvadratmeter.
Grunnformel:
Romvolum (m³) = Lengde × Bredde × Høyde
Legg til for tunge og uisolerte materialer:
- +1 m³ per m² glass, flis, tømmer, massivtre eller stein på vegger/tak
- +2 m³ per m² ved massiv betong- eller steinvegg
Eksempel:
En badstu som er 2,0 m × 2,2 m × 2,1 m = 9,24 m³ romvolum. Har du i tillegg 3 m² glassparti, legger du til 3 m³. Totalt beregningsvolum: 12,24 m³.
Plassering av ovn og sensorer
Feil plassering av ovn eller sensor kan ødelegge hele varmeopplevelsen.
Typiske feil:
- sensor for nær ovnen → ovnen slår seg av
- sensor for langt unna → ovnen overkompenserer
- ovn plassert i “død sone”
Valg av materialer i badstuen
Valg av materialer påvirker både opplevelse, oppvarmingstid og effektbehov. Riktig treverk er avgjørende for både varmeopplevelse og sikkerhet.
Anbefalte materialer:
- osp
- gran
- varmebehandlet tre
Materialer du bør unngå:
- MDF
- panel med lim
- materialer som avgir gasser
- materialer som ikke tåler høy kjernetemperatur
Vegger og tak blir ekstremt varme — de må kunne reflektere varme tilbake i rommet.
Anbefalte materialer til vegg og tak
Innvendig skal vegger og tak dekkes med 15 mm trepanel – alltid med minimum 50 mm mineralull eller glassfiberisolasjon bak. For offentlig bruk anbefales minimum 100 mm isolasjon. Populære treslag er osp og or, som ikke holder på varmen og ikke brenner deg ved berøring. Utforsk vårt utvalg av badstupanel.
Dette bør du unngå:
- Plast er ikke egnet i badstu på grunn av varmebelastningen
- Gipsplater har en anbefalt makstemp på ca. 45 °C – Tylø anbefaler ikke disse
- Sponplater, OSB-plater eller våtromsplater anbefales ikke direkte bak trepanelet
- Aluminiumsfolie eller plastfolie som fuktsperre anbefales ikke av Tylø
Gulvet i badstuen
Gulvet skal være sklisikkert og tåle fuktbelastning. Et sluk (spyttehull) til gulvbrønn med vannlås utenfor badsturommet anbefales, men avløpet skal ikke plasseres rett under ovnen. I privat bruk er sluk ikke et krav, men praktisk om du bruker mye vann.
Flisgulv er det vanligste valget – lett å rengjøre og tåler fukt godt. En treplanke eller gulvtrem oppå flisen er dekorativ og behagelig å gå på, men gjør rengjøringen noe vanskeligere. Uansett valg: gulvet skal aldri ha avløp plassert rett under badstuovnen, da vannlåsen kan tørke ut og gi vond lukt.
Benker
Benkebord skal være minimum 21 mm tykt. Osp og or er foretrukne treslag. Benker som ikke hviler mellom to vegger og er lengre enn 200 cm, skal støttes med armlener eller bein. Se vårt utvalg av badstuinnredning.
Benkehøyde betyr mer enn mange tror
Varme stiger naturlig oppover – og det samme gjør dampen (löyly) når du kaster vann på steinene i ovnen. Det betyr at du bør sitte over badstuovnens høyde for å få den optimale varme- og dampopplevelsen. Sitter du lavere enn ovnen, vil verken varmen eller dampen treffe deg like godt.
Dette er også grunnen til at flat himling anbefales i badstuen. Et skråtak eller ujevnt tak skaper lommer der varme og damp stagnerer, i stedet for å sirkulere jevnt ned mot brukerne.
Kort oppsummert, hovedregler for benkehøyde:
- du skal kunne sitte med hodet i den varmeste sonen
- øverste benk bør være minst 95–105 cm over gulv
- lav benk = lav temperatur
- én benk er sjelden nok
Dette er grunnen til at mange opplever at badstuen “ikke blir varm nok” — de sitter for lavt.
Hvordan bygges badstuen?
Badstuen skal alltid bygges som et «rom i et rom». Det betyr:
- La alltid en ventilert luftspalte på ca. 20 mm mellom badstuens yttervegg og husets eksisterende veggkonstruksjon – spesielt viktig mot yttervegg
- Badstuevegg mot innervegg skal ikke ha luftspalte
- Det er ikke behov for fuktsperre mellom badstuens yttervegger og husets innervegger
Oppbygging av badstuevegg mot yttervegg (innenfra og ut):
- Trepanel 15 mm (innvendig)
- Isolasjon 50 mm (mineralull eller glassfiberisolasjon)
- Lekter 48 mm
- Luftspalte ca. 20 mm
- Yttervegg
Beregn antall panel
Stående panel: Veggens bredde (mm) ÷ panelets byggemål (mm) = antall paneler
Horisontalt panel: Badstuens innvendige høyde (mm) ÷ panelets konstruksjonsmål (mm) = antall paneler
Eksempel: Vegg 2000 mm bred, panel med byggemål 85 mm → 2000 ÷ 85 = 24 paneler (stående) eller 26 paneler (horisontalt for en høyde på 2200 mm).
Badstuevegg mot yttervegg – oppbygging med trepanel (15 mm), isolasjon (50 mm), lekter (48 mm) og luftspalte ca. 20 mm. Merk: vegg mot yttervegg skal ha luftspalte, vegg mot innervegg skal ikke.
Ventilasjon – det viktigste du kan gjøre riktig
Ventilasjon er det punktet flest gjør feil. Det handler om hvordan luft kommer inn og ut av badstuen. Gjør du det feil, fungerer ikke badstuen slik den skal – og i verste fall kan det bli farlig.
Feil ventilasjon er faktisk en av de vanligste årsakene til at badstuer ikke varmes opp ordentlig, eller at overopphetingsvernet slår inn.
En korrekt ventilert badstu gir:
- raskere oppvarming
- jevnere varme
- bedre luftkvalitet
- lengre levetid på ovnen
Feil ventilasjon gir:
- lav temperatur
- lang oppvarmingstid
- ovn som slår seg av
- “død luft” og dårlig opplevelse
Dette er viktig når du legger opp ventilasjonen:
Det er viktig med luftsirkulasjon i badstuen. Dette skjer ved at frisk luft trekkes inn nederst under ovnen og varm luft går ut høyt oppe på motsatt side. Denne naturlige luftbevegelsen kalles selvtrekk, og er den løsningen Tylø anbefaler for tradisjonell badstu.
I praksis betyr det:
- Inntaksluft (frisk luft inn) plasseres direkte under ovnen – så ovnen får frisk luft og varmer den opp med én gang
- Avtrekksluft (brukt luft ut) plasseres høyt oppe på motsatt vegg – så varm luft trekker diagonalt gjennom hele rommet
- Begge åpninger må føres til samme rom utenfor badstuen, slik at lufttrykket er likt på begge sider. Uten dette fungerer ikke selvtrekket.
Hvor store må åpningene være?
- Ovner opp til 8 kW: minimum 125 cm² – omtrent som et 11×11 cm hull
- Ovner 10–20 kW: minimum 300 cm² – omtrent som et 17×17 cm hull
Begge åpninger må være like store.
De fire illustrasjonene viser riktig og feil ventilasjon i badstu. Øverst til venstre: riktig løsning – frisk luft inn under ovnen, brukt luft ut høyt oppe på motsatt vegg. De tre øvrige viser vanlige feil som gir dårlig luftstrøm.
Tre vanlige feil med ventilasjon – og hvorfor de ikke fungerer
- Avtrekksluften føres direkte ut av huset. Da kan vind utenfra presse luften feil vei inn i badstuen. Du har ingen garanti for at luften går riktig retning.
- Inntak og avtrekk på samme vegg. Den friske luften vil ta snarveien rett ut igjen, i stedet for å passere ovnen og varme rommet.
- Mekanisk vifte koblet direkte til badstuen. En vifte suger ut varmen og skaper ubalanse i luftstrømmen. Tylø fraråder dette. Mekanisk ventilasjon kan fungere i enkelte løsninger, men må alltid avklares mot produsentens krav og manual.
Alternative løsninger
Hvis det ikke er mulig å løse ventilasjon på standardmåten, kan man lage en kanal inne i badstuen, eller bruke rommet mellom et senket tak og det egentlige taket til lufting. Uansett hvilken løsning du velger gjelder det samme: begge åpninger må være like store og føre til samme rom.
Vil du lese mer? Se vår utdypende guide: Hjelp! Hvordan bygge badstu med korrekt ventilasjon
Hvor skal badstudøren plasseres?
Badstudøren plasseres alltid på samme vegg som ovnen. Døren bidrar til luftsirkulasjonen og samvirker med varmluften fra ovnen. Sørg for at døren er tett – store luftespalter ødelegger badstuklimaet.
Infrarom – et alternativ til tradisjonell badstu
Ønsker du lavere temperaturer og enklere installasjon? Et infrarom bruker infrarød varme som virker direkte på kroppen fremfor å varme opp luften – og er et godt alternativ for deg som ønsker en annen type badstuopplevelse.
Bygge badstu ute – hva er annerledes?
Utendørs badstu er stadig mer populært. Prinsippene for ventilasjon, materialer og effektberegning er de samme som for innendørs, men det er noen ekstra hensyn:
- Isolasjon er enda viktigere utendørs, da temperaturdifferansen mot omgivelsene er langt større
- Drenering rundt og under badstuen må planlegges
- Fundament – badstuhuset bør stå stabilt og tørt, gjerne på bjelker som gir lufting under gulvet
- Strømtilkobling må gjøres av autorisert elektriker med kabel egnet for utendørs bruk
Se vårt utvalg av utendørs badstu for ferdige løsninger.
Oppsummering: anbefalinger for badstukonstruksjonen
Her er en samlet sjekkliste over anbefalte materialer og komponenter som vist i illustrasjonen over:
|
Komponent
|
Anbefaling
|
|
A
|
Gulvramme, stolper, stendere, takramme: tømmer 48×48 mm (offentlig: 48×98 mm)
|
|
B
|
Horisontale stendere og takstendere: tømmer 23×48 mm
|
|
C
|
Isolasjon: minimum 50 mm mineralull (offentlig: 100 mm), luftspalte 20 mm mot yttervegg
|
|
D
|
Innvendig kledning: 15 mm trepanel. Bak panel kun isolasjon – ikke gips, sponplate, OSB eller plast
|
|
E
|
Gulv: sklisikkert flisgulv eller helsveiset plastmatte. Offentlig bruk: iht. gjeldende våtromsstandard
|
|
F
|
Innløpsventil: alltid helt åpen, kan ha rist med minimal luftmotstand
|
|
G
|
Utluftsventil: kan ha skyveluke, samme dimensjon som inntaksventil
|
|
H
|
Benkebord: minimum 21 mm, osp eller or anbefalt
|
Oppsummering: Slik bygger du en korrekt badstu
For å få en badstu som fungerer optimalt må du:
- planlegge riktig
- velge korrekt ovn
- beregne kubikk + ekstra kubikk
- bruke riktige materialer
- bygge korrekt ventilasjon
- plassere benker og ovn riktig
Gjør du dette, får du en badstu som blir varm, holder varmen og gir deg den opplevelsen du ønsker.
Er du usikker på hvordan du skal bygge din badstu? Ta kontakt med oss
Å bygge badstu «bord for bord» krever gode snekkerkunnskaper og riktige valg i alle ledd. Er du usikker på noe hjelper vi deg gjerne med:
- planlegging
- beregning av ovn
- ventilasjonsplan
- materialvalg
- tegninger
- komplette badstuløsninger
Send oss en e-post på post@badstuspesialisten.no med mål, bilder og eventuelle skisser du har, så hjelper vi deg så godt vi kan med ditt prosjekt.
Mvh Daniella // Badstuspesialisten.no
Du kan også utforske relaterte produkter og guider: